Litt personlig..

Nå er jeg  halvveis og tenkte jeg skulle fortelle litt om svangerskapet mitt. Synes dette svangerskapet har gått fort (selv om de er lang tid igjen). På ultralyden så alt veldig bra ut til å begynne med, og vi kunne glede oss over at vi venter en liten jente i begynnelsen av november. Jeg gikk nesten i taket av glede og overraskelse, siden vi har to gutter fra før av falt det meg ikke inn at det var en jente. Men jeg var overhode ikke forberedt på vendingen ultralyden skulle ta... Jordmoren var kjempe flink og brukte lang tid å forklarte ting hele veien. Da jordmoren skulle gjøre den aller siste lille sjekken ble det oppdaget at jenta vår hadde en splitt i leppen, sannsynligvis en leppespalte. Jeg reagerte med sjokk og fortvilelse, og hadde noen veldig tøffe dager etter dette. Man tror liksom alltid at babyen er helt i orden. Men etter hvert gikk det mye bedre, fikk snakket mye med familie og venner og ting gikk lettere. Det kunne jo vært ting som er mye verre, dette er jo egentlig «bare» kosmetisk. Selv om de byr på mange bekymringer og operasjoner. Vi fikk henvisning til en spesialist på haukeland og skal der om noen dager, da får vi nok vite litt mer.

Noe av det jeg har vært mest redd for er andres reaksjon når de får møte jenta vår, og at venner og familie skal reagere med avsky når de får vite det. Men jeg har kun fått støtte og forståelse fra alle som har fått beskjeden, og jeg har kjent at den responsen jeg har vært mest glad for er de som har gratulert oss med jenta, og vært optimistiske på våre vegne. Jeg er veldig heldig og har gode venner som er der vist jeg trenger de og kommer med ord som virkelig varmer. Jeg ønsker å være mest mulig åpen om dette, slik at folk er forberedtJ  For ett arr har vi alle sammen...

Klem Hanne elisebet <3